10 gode råd til hvorfor ikke alltid lytte på 10 gode råd

 

«Å dra nytte av gode råd krever større visdom enn å gi dem»

– John Churton Collins (1848-1908)

 

Nå var naturlig nok ikke «gode råd» like tilgjengelige på 1800-tallet som i vår nåværende medieverden. Collins ville kanskje strukket seg lengre i dag og sagt:

«Å dra kjensel på gode råd krever større visdom enn å gi dem».

Vi ser og hører dem overalt. Noen ganger har du oppsøkt de, andre ganger kommer de for øre/øyne uanmeldt. Det er vel heller ikke så rent sjeldent en finner rådene motstridende. De kan være gode, velmente, ikke så gode, med egeninteresser, eller rett og slett utalt av bedrevitere.

Om du er arbeidssøker eller arbeidsgiver (eller som annen «rådsøkende» for den saks skyld), hvordan skille gode råd fra dårlige? Hvem skal man lytte på? Hvem er objektive? Hvem er subjektive? Hvem er kompetente? Hvorfor skal du i hele tatt lytte på hva jeg skriver her?

Mye handler selvfølgelig om sunn fornuft, men det er ikke alltid like enkelt.

Joda, det finnes et hav av gode råd der ute, men dessverre også ikke rent sjeldent jeg har hørt om bedrevitere, eller de med egeninteresser, som gir bedrift eller kandidat rett og slett skadelige råd.  Ikke noe nytt i det sier du? Nei, men finnes det noen rettlingslinjer for hvordan prøve unngå å bli påvirket av dårlige råd?

Jeg kunne gjort bloggen kort og skrevet som Ibsen sa «De kan lite på mitt råd, for jeg har sanket erfaringer i livets skole», men selv om det er en god start, så ville det vært rimelig overfladisk. Du har bedriftsrådgivere, headhuntere, karriereveiledere, foreninger og andre private og offentlige instanser som alle vil ha noe å si, og skille seg ut. En kan nok argumentere med at de har høyst varierende kompetanse (selv med «livserfaring), samt at de selvfølgelig vil ivareta sine egne interesser oppe i all profesjonalismen.

 

Så, for å komme til poenget, her har du mine 10 subjektive «gode» råd til hvorfor ikke alltid lytte på 10 gode råd. Kanskje finner du et par nye perspektiver å reflektere over neste gang du leser «gode råd»

1. «Artikkelråd»

«Artikkelråd», eller blogger, er ofte skrevet på generell basis, og hele eller deler kan hende ikke vil være riktig for din situasjon overhode. Selv om du leser om passende symptomer på sykdom på nett, ville du vel ikke ha nøyd deg med en egendiagnose og risikert å ta feil?

2. Forventninger 

Ordet «råd» kan forsterkes i møte med personer du forventer mye av, eller ser opp til. Starter du lesingen med en stor forventning om at det du skal til å lese faktisk vil være gode råd, så kanskje du også tar til deg dårlige råd lettere? Gå heller inn i lesingen med den innstilling at dette kanskje kan gi deg nye perspektiver. Det er livspolitisk avgjørende, at du utvikler, trener og utviser evnen til å tenke selvstendig!

3. Egeninteresser

Tenk på råd litt som salg. Du kjøper ikke fra hvem som helst og hva som helst. Undersøk hvem som skriver rådene og vurder deres egeninteresser før du tar de til deg.

4. Subjektive meninger

Det finnes for mange subjektive meninger og skriverier rundt detaljer om deg som arbeidsøker, samt hvordan du bør fremstå. Du kommer faktisk langt med sunn fornuft, og du kan ikke være forberedt på alt. Tenk over at du faktisk kommer til å møte like mange subjektive meninger, og tolkninger, rundt detaljer om deg og din CV, som det finnes forskjellige subjektive råd (hvordan skrive CV, hva å si, hva å ha på seg, osv). Følg de overordnede felles «røde trådene» i rådene, resten må du nesten tørre la være deg selv. Du kan ikke kontrollere, eller forberede deg på, alle detaljer de forskjellige som rekrutterer prefererer.

5. Fundament

Er ikke rådene argumentert (og fremstår mer som påstander), bør du i hvert fall undersøke mer før du tar de i bruk. Å utøve råd som for deg ikke har et overbevisende fundament, vil kunne virke mot sin hensikt!

6. Bedre rustet

Tenk over hvordan du føler deg etter å ha lest råd. Ikke lurt å henge seg opp i råd som ikke har gjort at du føler deg bedre rustet, samt ser ting litt tydeligere. Det er heller ingen hensikt å starte lese råd som du innledningsvis ikke mener vil føre til sistnevnte. Samtidig har vi en tendens (bevisst eller ubevist) å søke etter råd/meninger/»fakta» som støtter opp under det vi alt tror, eller vil tro på. Dette kalles bekreftelsestendens eller «Confirmation Bias» (følg link for å lese mer) og er en dagligdags tankefelle.

7. Tillitt

Er ett av rådene innlysende dårlig, umoralsk, uetisk, eller lignende, bør du også være skeptisk til resten. For eksempel, jeg ville ikke lest «10 gode råd til hvordan å pusse på CV». I hvert fall ikke formulert på den måten. Jeg ville da heller ikke hatt særlig tilitt til mye annet den/de skriver om. Stol på ditt eget moralske og etiske kompass.

8. Underholdningsverdi

Tyder underholdningsverdien være mer i tankene enn rådene i seg selv? I så fall ville jeg kanskje vurdert seriøsiteten og heller surfet videre.

9. Handling

Husk at det å være mottagelig for dårlige råd til slutt kan bli til din handling, og med det ditt ansvar! Ikke vær ukritisk til alle råd du leser, samme hvem de er skrevet av. Inkludert undertegnede 🙂

10. Råd nr 10

Leste du godt nok siste setning i punkt 2? Ikke det? Da lar jeg det være mitt råd nr. 10.

 

Jan Erik Stuedal

Daglig Leder | Post Social AS